Tanker rundt pensjonisttilværelsen og bingoviolencis

Tenk deg livet som pensjonist. Uendelige dager med uendelig med fritid strekker seg ut foran deg. Men hva skal man egentlig bruke så mye tid til?

Når jeg blir pensjonist skal jeg definitivt bli en aktiv bingospiller!
Du ler kanskje, MEN bare vent til jeg håver inn storgevinsten du, den som ler sist ler best!
Eventuelt kan jeg bli sånn som sitter og skriker tallene, men er bekymret for om stemma mi tåler det da. Også skal jeg seff spille nørebingo, som jo er bingoen over alle bingoer, no doubt!

Jeg og Malene hadde en liten diskusjon på dette for litt siden (okei, det ER faktisk litt ille, men til vårt forsvar var klokka to, og vi var nok begge litt trøtte).

Binoviolencis, den nye folkesykdommen!
"Historia er full av eksempel på folk som har knekt fullstendig saman under presset. enkelte forsvann i lause lufta etter å ha tapt den avgjerande runda, andre har endå mange år på lukka avdeling framfor seg, mange etter å ha utvikla det som på fagspråket vert kalla "bingoviolencis", altså bingo-vald-syndromet der dei rett og slett har gått til angrep på motspelarar"
Sitat: Malene,
haha, er det mulig å komme på noe slikt da? :P Konge Xp


*sukk* Det blir herlige tider.


(Dette ble et veeldig rotete innlegg, men så er jeg heller ingen ryddig person da :P)