dramatiske hendelser.

Nå er det lenge siden jeg har blogget, føler med alle dere som ikke har fått tatt del i mitt svært begivenhetsrike liv. Men det er håp, jeg er tilbake på bloggen.

I helga var jeg vært på fjelltur med ett par venner, hadde ikke tenkt å la litt småregn stoppe oss. Men så kom det tåke, og her snakker vi ikke sånn lett tåke som bare gjør ting en smule mer utydelig, men heller ikke-se-ting-5 meter unna- tåke. Jeg vurderte å ringe politi/ambulanse/brannbil/helikopter, men så bestemte vi oss for å finne en hytte istede. 5 timer senere. En sliten, våt, trøtt og lettere svett Ingrid kommer hjem, og jeg spør meg selv hvorfor jeg frivillig utsetter meg selv for slike ting? Vel, jeg tror ikke det fins noe fornuftig svar på det spørsmålet, annet enn at jeg :
a) ikke vet mitt eget beste
b) overvurderer min egen retningssans og evne til å orientere meg
c) alt går bra så lenge mobilen er med (innmari smart når du befinner deg utenfor områder med dekning).

Livet mitt er virkelig traumatisk.