Finnes det noe som er enklere gjort enn sagt?

Nå har jeg kanskje sommerferie, med mindre telefonen ringer klokka ni i morgen med beskjed om at jeg har kommet opp. Men det gjør den ikke. Håper jeg.
For jeg vil spise is, og jeg vil så definitivt ikke pugge naturfag.

Det irriterer meg å ikke vite om helga blir himmel eller helvette. Og når vi er inne på irriterende ting: er det bare meg som legger merke til hvor mange irriterende/rare/slitsomme/sære folk det alltid er på busser? Føler at jeg har en lei tendens til alltid å sette meg i nærheten av denne kategorien personer. Som den gangen jeg skulle ta nattbussen hjem fra oslo, og ipoden var død. Etter cirka 10 minutter hører jeg den monstersnorkingen fra personen i setet bak meg, bare det å tenke tilbake på det gjør meg fysisk kvalm. Å sitte 6 timer på buss og høre på kroppslydene til denne personen... Og som om det ikke skulle være nok sitter det en gammel mann foran meg og hoster konstant, i tillegg til at han spiser noe som lukter omtrent som kaninen min da den hadde vært død i en uke. Jeg burde skjønt hvorfor plassen der jeg satt var ledig, mens resten av bussen var full. Det aner meg at det er personer som dem som skal saksøkes dersom jeg får nerveproblemer. Heldigvis ble det etter x antall timer (!) ledig en annen plass, og jeg trampet demonstrativt bak i bussen, mens jeg sendte killerblikk i hytt og pine. Aldri mer nattbussen uten sov-i-ro, fungerende musikk, hørselvern, våpen og ammunisjon. Og sterke medikamenter. Aldri.