Fremtiden.

Om litt over ett halvt år blir jeg 18. Det er skummelt.

Om litt mindre enn 2 år er jeg ferdig på vgs. Det er enda skumlere. Syns det er rart å tenke på at da skal alle dra ut i "sin egen" verden. På universitet, høyskoler, til andre land, eller kanskje bare jobbe på Rema. Uansett, poenget er at vi alle drar ut i det som blir resten av livet vårt, bort fra alt det som kjennes trygt. Kanskje er det mange av oss som ikke møtes igjen før 10 år senere? Eller kanskje aldri? Av og til tenker jeg at det kunne vært fint å være 14 år for alltid, å bare surre rundt i din egen lille fjortisverden, og ikke trenge å bekymre deg over de virkelige utfordringene i livet. Likevel tror jeg det blir litt herlig å bli voksen også. Kanskje. Alder er uansett bare ett tall, og jeg skal aldri bli gammel, bare eldre enn det jeg er nå.

Noe av det vanskeligste med å være ferdig med de vanlige 13 årene på skole, syns jeg, er at du får så utrolig mange valg å måtte ta. Store, viktige valg som kan avgjøre resten av framtiden din. Det er så utrolig mange ting jeg har lyst til å gjøre og oppleve før det vanlige voksenlivet begynner (hus, jobb, familie, you name it...) Jeg kommer ikke til å trenge ett, men 15 friår, noe som kanskje ikke er det lureste med tanke på økonomi (som jeg skjønner blir en viktigere del av tankegangen din jo eldre du blir). Heldigvis har jeg enda litt tid å tenke på, og forhåpentligvis kommer jeg til å få en form for openbaring om hva jeg bør gjøre. Jeg venter i spenning.


Hva vil du gjøre med fremtiden din?
Herregud, det hørtes grusomt seriøst ut.